Handlingen i Sommer ved sjøen er lagt til mellomkrigstiden og skildrer den siste barndomssommeren til Giacomo, yngste sønn i en famile fra Milanos borgerskap.

Giacomo er en usikker og famlende unggutt, en drømmer som i løpet av to intense sommeruker opplever en både smertefull og forvirrende erotisk oppvåkning.

Vigevani har forfattet en nostalgisk elegi, som fører tankene hen på Proust.

Romanen er i dobbel forstand en fortelling om avskjed, en avskjed med førkrigstidens borgerskap, dets liv og tradisjoner, og en avskjed med barndommen og dens uskyld.